Spirometri har en åpenbar plass i forskning og diagnostisering av astma og kols og bør i enda større grad brukes for å finne de som har dårlig lungehelse men som mangler en diagnose. Men hvor god er metoden til å identifisere pasienter i tidlige stadier av sykdommen?

FEV1/FVC <0,7=obstruksjon

Hutchinsons funn om forholdet mellom vitalkapasitet og redusert helse gjelder fremdeles: både redusert FEV1 og FVC korrelerer med økt dødelighet². Forholdet mellom disse verdiene er viktig diagnostisk. En person som ikke kan få ut minst 70 % av sin vitalkapasitet i løpet av det første sekundet har obstruktiv lungesykdom. FEV1/FVC-ratio (også indikert som FVC%) indikerer først og fremst obstruksjon i store luftveier. En normal ratio utelukker ikke sykdom.

Spirometer – begrensninger ved utredning

Til tross for at de inneholder det meste av lungevolumet, bidrar de perifere små luftveiene (<2 mm) kun beskjedent til luftveismotstanden.

De gir ikke symptomer før skaden er betydelig og endringer i funksjon fanges ikke opp ved vanlig lungefunksjonsmåling (spirometri).

SAD – ”small airway dysfunction”

Obstruksjon i de små luftveiene (SAD, Small Airway Dysfunction) har vist seg å være vanlig blant personer med astma³ og kols⁴. Tilstanden er forbundet med betennelse og remodellering av de små luftveiene, slimproduksjon, økt luftveismotstand, hyperinflasjon og akkumulasjon av luft i luftveiene (”airtrapping). Longitudinelle data (ATLANTIS-studien) har vist at SAD er vanlig ved astma og at det er forbundet med dårligere astmakontroll og flere eksaserbasjoner, men også dårligere livskvalitet og større symptombyrde³. Luftveisobstruksjon avgrenset til de små luftveiene er også knyttet til høyere risiko for å utvikle kronisk luftveisobstruksjon, karakteristisk for kols⁵.

Se etter obstruksjon i de små luftveiene

Luften i en forsert ekshalasjon kommer først fra de store luftveiene og deretter fra de små luftveiene. Omtrent halvveis i ekshalasjonen kan obstruksjon i de små luftveiene sees spirometrisk. Det kan sees på som avvik enten i FEF_25‑75 (Forced Expiratory Flow mellom 25-75 % av forsert vitalkapasitet), det vil si flyten i den midtre halvdelen av ekshalasjonen, alternativt FEV3/FVC, det vil si hvor stor andel av det totale volumet som kommer i løpet av de tre første sekundene med ekshalasjon. Disse verdiene er forbundet med luftveissymptomer, hjerte- og karsykdommer og nedsatt livskvalitet⁵, men brukes ikke rutinemessig i helsevesenet.

Tidlig diagnose gir bedre muligheter

Det er vanskelig å oppdage tidlige endringer i de perifere luftveiene ved bruk av spirometri alene. Et utmerket supplement til spirometri er oscillometri, et slags ekkokardiogram for lungene som måler motstanden og elastisiteten i luftveiene. Oscillometri har høyere sensitivitet enn FEF_25-75 for å identifisere SAD⁶. Fordi SAD innebærer permanente strukturelle endringer (remodellering) som reduserer funksjonen til de små luftveiene, er tidlig påvisning ikke bare av akademisk interesse, men fører også til bedre muligheter for å behandle betennelsen i de små luftveiene og forbedre pasientens sjanser for et godt liv med sykdommen.

Referenser

1. Nystad W, Langhammer A, Melbye H. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i Norge. I: Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (09.11.2022); lest (09.01.2025)]. Tilgjengelig fra: (https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/KOLS/?term=)
2. Gan, W.Q., Man, S.P., Postma, D.S. et al. Female smokers beyond the perimenopausal period are at increased risk of chronic obstructive pulmonary disease: a systematic review and meta-analysis. Respir Res 7, 52 (2006). https://doi.org/10.1186/1465-9921-7-52
3. Sørheim IC, Johannessen A, Gulsvik A, Bakke PS, Silverman EK, DeMeo DL. Gender differences in COPD: are women more susceptible to smoking effects than men? Thorax. 2010 Jun;65(6):480-5. doi: 10.1136/thx.2009.122002. PMID: 20522842; PMCID: PMC8191512.
4. Jackson, S.E., Jarvis, M.J. and West, R. (2024), The price of a cigarette: 20 minutes of life?. Addiction. https://doi.org/10.1111/add.16757
5. Syamlal G, Doney B, Mazurek JM. Chronic Obstructive Pulmonary Disease Prevalence Among Adults Who Have Never Smoked, by Industry and Occupation – United States, 2013-2017. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2019 Apr 5;68(13):303-307. doi: 10.15585/mmwr.mm6813a2. PMID: 30946736; PMCID: PMC6611472.
6. Lisspers K, Larsson K, Janson C, et al. Gender differences among Swedish COPD patients: results from the ARCTIC, a real-world retrospective cohort study. NPJ Prim Care Respir Med. 2019;29(1):45. Published 2019 Dec 10. doi:10.1038/s41533-019-0157-3
7. Li N, Li X, Liu M, Wang Y, Wang J. Sex differences in comorbidities and mortality risk among patients with chronic obstructive pulmonary disease: a study based on NHANES data. BMC Pulm Med. 2023 Nov 29;23(1):481. doi: 10.1186/s12890-023-02771-3. PMID: 38031050; PMCID: PMC10687794.
8. Stallberg, B. et al. Management, morbidity and mortality of COPD during an 11-year period: an observational retrospective epidemiological register study in Sweden (PATHOS). Prim. Care Respir. J. 23, 38–45 (2014).
9. Stolz, D. et al. Differences in COPD exacerbation risk between women and men: Analysis from the UK clinical practice research datalink data. Chest 156, 674–684. https://doi.org/10.1016/j.chest.2019.04.107
10. Kunisaki KM, Dransfield MT, Anderson JA, et al. Exacerbations of Chronic Obstructive Pulmonary Disease and Cardiac Events. A Post Hoc Cohort Analysis from the SUMMIT Randomized Clinical Trial. Am J Respir Crit Care Med. 2018;198(1):51-57. doi:10.1164/rccm.201711-2239OC
11. Sawalha S, Hedman L, Backman H, Stenfors N, Rönmark E, Lundbäck B, Lindberg A. The impact of comorbidities on mortality among men and women with COPD: report from the OLIN COPD study. Ther Adv Respir Dis. 2019 Jan-Dec;13:1753466619860058.
12. Perez TA, Castillo EG, Ancochea J, et al. Sex differences between women and men with COPD: A new analysis of the 3CIA study. Respir Med. 2020;171:106105. doi:10.1016/j.rmed.2020.106105
13. Martinez FJ, Curtis JL, Sciurba F, et al. Sex differences in severe pulmonary emphysema. Am J Respir Crit Care Med. 2007;176(3):243-252. doi:10.1164/rccm.200606-828OC
14. Di Marco F, Verga M, Reggente M, Maria Casanova F, Santus P, Blasi F, Allegra L, Centanni S. Anxiety and depression in COPD patients: The roles of gender and disease severity. Respir Med. 2006 Oct;100(10):1767-74. doi: 10.1016/j.rmed.2006.01.026. Epub 2006 Mar 13. PMID: 16531031.
15. Christiansen CF, Løkke A, Bregnballe V, Prior TS, Farver-Vestergaard I. COPD-Related Anxiety: A Systematic Review of Patient Perspectives. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis. 2023 Jun 6;18:1031-1046. doi: 10.2147/COPD.S404701. PMID: 37304765; PMCID: PMC10257401.
16. Mamary AJ, Stewart JI, Kinney GL, et al for the COPDGene investigators. Race and gender disparities are evident in COPD underdiagnoses across all severities of measured airflow obstruction. Chronic Obstr Pulm Dis. 2018; 5(3): 177-184. doi: http://doi.org/10.15326/jcopdf.5.3.2017.0145